Xavier Valverde es un cantautor y poeta boliviano radicado en Noruega hace más de veinte años. En todo este tiempo, ha tejido un puente sonoro entre Latinoamérica y Noruega. Su obra nace del encuentro entre la tradición folklórica latinoamericana, el rock, el flamenco moro, la trova, la música brasileña y la cumbia.

En sus dos primeros discos; Arde Oslo (2020) y Tres Tragos (2024), Valverde convierte su vivencia como inmigrante en música. La experiencia del autoexilio, la crítica a la sociedad de consumo, la denuncia de la explotación laboral y la resistencia a la deshumanización de los movimientos migratorios en el mundo, se entrelazan con melodías que alternan ternura y resistencia.

El Anti Folk-Rock de Valverde como él lo define, puede entenderse como un espacio de tensión entre música y poesía donde se deshacen los significados fijos y las estructuras preexistentes. Inspirado por un pensamiento deconstructivista, cada canción no busca afirmar una verdad o identidad, sino mostrar sus fisuras, sus espacios rotos, su mentira, su nostalgia, su amor y su contradicción.

La música de Valverde rechaza la linealidad, la perfección, la academia, y el metrónomo. Su poesía actúa como un espejo inestable, reflejando la nada que le pertenece sin razón alguna.

Su obra refleja el reconocimiento de que toda certeza se desvanece, que la existencia es frágil y contradictoria, y que la belleza surge precisamente de esa precariedad, de esa ruina, de esas cenizas. Así, el Anti Folk-Rock de Valverde se convierte en un territorio de experimentación, donde la ausencia de apego a “la patria”, al género, o a la forma fija, germina un lenguaje artístico que es simultáneamente existencial, político y poético.

-------------------------------------------

Xavier Valverde er en boliviansk sanger, låtskriver og poet som har bodd i Norge i over tjue år. I løpet av denne tiden har han bygget en lydmessig bro mellom Latin-Amerika og Norge. Arbeidene hans stammer fra en sammensmelting av latinamerikanske folketradisjoner, rock, flamenco, trova, brasiliansk musikk og cumbia.

I sine to første album, Arde Oslo (2020) og Tres Tragos (2024), forvandler Valverde sin erfaring som immigrant til musikk. Opplevelsen av selvpålagt eksil, kritikken av forbrukersamfunnet, fordømmelsen av arbeidsutnyttelse og motstanden mot dehumaniseringen av migrasjon over hele verden er sammenvevd med melodier som veksler mellom ømhet og motstand.
Valverdes antifolkrock, slik han definerer det, kan forstås som et spenningsrom mellom musikk og poesi der fastlåste betydninger og eksisterende strukturer demonteres. Inspirert av dekonstruktivistisk tankegang, søker ikke hver sang å bekrefte en sannhet eller identitet, men snarere å avdekke dens sprekker, dens ødelagte rom, dens løgner, dens nostalgi, dens kjærlighet og dens motsetninger.

Valverdes musikk avviser linearitet, perfeksjon, akademia og metronomen. Poesien hans fungerer som et ustabilt speil, som reflekterer intetheten som tilhører ham uten grunn.

Arbeidene hans gjenspeiler erkjennelsen av at all sikkerhet forsvinner, at eksistensen er skjør og motstridende, og at skjønnhet oppstår nettopp fra den prekærheten, fra den ruinen, fra asken. Dermed blir Valverdes antifolkrock et eksperimenteringens territorium, hvor fraværet av tilknytning til «hjemlandet», til sjanger eller til fast form, spirer et kunstnerisk språk som samtidig er eksistensielt, politisk og poetisk.